Akershus Fylkeskommune

Schweigaards gate 4

0185 Oslo

Nannestad 29. april 2003

Vi takker med dette for tilsendt høringsutkast til ny Fylkesplan, og for muligheten til å komme med innspill.

Den nye Fylkesplanen er svært omfattende på visse områder, og en del av innholdet er både godt og viktig å ha med. FNF-Akershus synes likevel at det generelt er satt av for mye plass til bakgrunnstoff, og for lite til konkrete mål og strategier. Mye av bakgrunnstoffet kunne med fordel vært plassert bak som vedlegg.

En Fylkesplan bør gi klare retningslinjer ovenfor kommunene. I denne sammenheng må det gjerne gis henvisninger til overordnete lover, retningslinjer og andre dokumenter, slik at Fylkesplanen blir mer praktisk anvendbar i planleggingsarbeidet i kommunene. Slik FNF-Akershus ser det, inntar Fylkeskommunen en altfor passiv rolle ovenfor kommunene. Ordlyd som "kommunen bør" er så å si ikke nevnt i planen. En Fylkeskommune som innehar en for passiv rolle, vil dessverre ha liten innflytelse på den daglige kommuneplanleggingen. Et mål bør være at en slik Fylkesplan vil få en høy bruksverdi ute blant kommuneplanleggere og -politikere i Akershus. Dette krever at Fylkesplanen må inneholde tydelige og håndfaste mål og strategier, slik at kommunene kan legge disse til grunn i sin lokale planlegging.

FNF-Akershus ser det som spesielt viktig at hensynet til våre natur- og friluftsområder blir tillagt adskillig større vekt i planen. Bakgrunnen for dette er at Akershus erfarer en høy befolkningsvekst, og at presset på gjenværende LNF-områder er stort. Veiutbygging, boligområder, næringsområder, golfbaner mm. krever stadig nye arealer. Det er derfor en forutsetning at man på både kommune- og fylkesnivå utarbeider gode, langsiktige planer som ivaretar sammenhengende grøntområder. Slike grøntområder bør gå på tvers av kommunegrenser, slik at man ivaretar gode trekkområder for viltet, turområder for befolkningen og det biologiske mangfold generelt. Kartlegging av det biologiske mangfoldet, viktige trekkruter for viltet og eksisterende turstier i kommunene, bør følgelig utgjøre grunnlaget for utarbeidelse av grøntstrukturplaner og arealplaner. Grøntstrukturplaner må innarbeides som en naturlig del i kommuneplanens areadel, og følgelig få status som juridisk bindende.

Et annet moment som FNF-Akershus påpeker, er at det viktige forebyggingsarbeidet som indirekte gjøres i de mange frivillige organisasjoner, lag og foreninger som arbeider med aktivisering av barn, unge og voksne i friluftsliv og idrett bør fremkomme i sterkere grad. Dette gir en enorm helsegevinst og statlige økonomisk besparelser som det ikke finnes tall på. Fylkeskommunen bør derfor sette seg som et tydelig mål at de ønsker å sikre dette arbeidet i tiden fremover, både administrativt og økonomisk.

Viktigheten av de ovennevnte momenter er understreket i en rekke overordnete føringer og retningslinjer. Noen av de viktigste er St. meld. nr. 39 om Friluftsliv -ein veg til høgare livskvalitet (se spesielt kap. 2.4, 4.1, 4.4 ), St. meld. nr. 42 om Biologisk mangfold, sektoransvar og samordning (se bl.a. kap 11.5, s.138, 2. avsnitt, og kap. 9.3), St. meld. nr. 8 om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (se bl.a. kap. 2 og 3) og St. meld. nr. 58 Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling.

Ovennevnte momenter må forsøkes innarbeidet mye tydeligere i den nye Fylkesplanen. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at flere av momentene også ble påpekt under påvirkningsmøtet med Fylkeskommunen den 7. oktober 2002.

Nedenfor tar vi for oss de enkelte kapitler i Fylkesplanen hvor vi har kommentarer.

Hvert av de tre hovedtemaene bør ha egen overskrift også i sammendraget, slik at det er lett å kjenne igjen oppbygningen som er benyttet senere i planen.

Under overskriften "Areal og transport" står det blant annet at: "Økt levestandard og økt bilhold gjør videre at stadig flere kjører bil".

Her bør det i tillegg nevnes at en for lav satsing på kollektivtransport i forhold til utbedring av veinett for biltrafikk, er en viktig medvirkende årsak til at flere velger å kjøre/opprettholde bilkjøringen. I tillegg har billettprisene på kollektivtransport økt mye de senere årene, mens bensinprisene har holdt seg relativt stabile.

Fylkeskommunen fremmer senere i planen et mål om økt satsing på gang- og sykkelveinett, noe FNF-Akershus ser på som svært positivt. Da en økt satsing på gang- og sykkelveinettet både vil fungere som et trafikkavlastende, ulykkesdempende og helse-/miljøfremmende tiltak, bør dette målet understrekes tydelig også i sammendraget.

Nedenfor nevnes andre viktige momenter som bør være med i sammendraget:

Viktigheten av å utarbeide gode grøntstrukturplaner for å ivareta viktige friluftsområder, vilttrekk og et biologisk mangfold må fremkomme tydelig også i sammendraget (se også under Kap. 3. Areal og transport).

Når det gjelder sammendraget på folkehelse, kan vi ikke se at friluftsliv som forebyggingsaktivitet er nevnt. Da det er kjent at våre natur og grøntarealer er den viktigste arena for utøvelse av fysisk aktivitet og friluftsliv (se St. meld. nr. 42 om Biologisk mangfold: kap. 9.3, og St. meld. nr. 39 om Friluftsliv: Figur 5.1), bør behovet for ivaretakelse av våre viktige tur-, leik- og rekreasjonsområder understrekes spesielt (se senere). Slike områder kan sees på som "behandlingsarenaer" for å bedre folks fysiske og psykiske helse.

FNF-Akershus er positive til Fylkeskommunens tydelige målsetting om å økt satsing på bruken av kollektive transportmidler, og demping av bilbruken. Dette er svært viktig, og positive effekter som renere luft med påfølgende reduksjon i astma- og allergiplager i befolkningen, samt redusert forurensning til vann, vassdrag og til grunnen fra eksos og veistøv, bør også understrekes tydelig. Undersøkelser viser videre at den daglige spaserturen til buss eller tog er et viktig positivt bidrag til fysisk aktivitet og bedre helse.

I avsn. 2.1 under overskriften "Medvirkningsmøte med private og frivillige organisasjoner" er vårt samarbeidsforum kalt: Akershus forum for natur og friluftsliv. Riktig navn skal være: Forum for Natur og Friluftsliv-Akershus.

I første kolonne s. 23 står det:"En reduksjon av piggdekk-andelen på personbiler vil bidra til å redusere svevestøv-problematikken". Her vil vi poengtere at NILU har utført gode statistiske analyser som påviser en slik sammenheng, noe det bør vises til (se www.nilu.no).

Generelt har Fylkeskommunen fått med mange viktige mål i denne delen. Når det gjelder delmål naturressurser, har FNF-Akershus imidlertid et par viktige kommentarer. Begrepet "naturens tåleevne" i fjerde linje bør byttes ut. Det finnes oss bekjent ingen undersøkelser som kan si noe om hvor grensen går når det gjelder utbygging av areal- og transportsystemet før naturens tåleevne er nådd. Setningen kan med fordel skrives om til f.eks.: "Areal- og transportsystemet må ta hensyn til naturressurser og ulike brukerinteresser av disse, slik at det biologiske mangfold og viktige friluftslivsarealer for befolkningen ikke reduseres".

Under naturressurser, punkt 2, bør det videre fremkomme tydelig at grønstrukturplanlegging skal inngå som en viktig del i kommunens arealplanlegging, og følgelig vedtas i kommuneplanens arealdel. Planlegging av grøntstruktur bør foregå i nært samarbeid med nabokommuner, hvor hensynet til vilttrekk, turnett og biologisk mangfold legges til grunn.

Fylkeskommunen må fortsette arbeidet med å utarbeide regionale grøntstrukturplaner. Disse planene MÅ danne grunnlaget for kommunenes videre grønstruktur- og arealplanlegging. Fylkeskommunen må derfor tydelig påpeke at kommuner som fremlegger planer om arealinngrep som divergerer med intensjonene i den regionale grønstrukturplan, må forvente kraftige innsigelser fra Fylket.

Under "Arealstrategi for Akershus", punkt 2, bør det innarbeides en setning om at en fortetning av boligområder ikke må beslaglegge viktige grøntarealer som "100-meter skoger", stier, turveier eller andre friluftsområder med stor betydning for barn, voksne eller det biologiske mangfold. Slike arealer har dokumentert en viktig helse og trivselseffekt (se senere).

Betydningen av friluftsliv og fysisk aktivitet for å oppnå en både bedre fysisk og psykisk helse bør fremkomme enda tydeligere gjennom hele planen. Likeså behovet for ivaretakelse av de områder hvor friluftslivet og det meste av den fysiske aktivitet drives (ikke nevnt i bakgrunnsdelen, og noe diffust i strategidelen -se senere). Fylkeskommunen viser selv til at både fagmiljøer og departement rangerer økt fysisk aktivitet som det tiltaket som gir størst helsegevinst. Dette er nevnt noe utydelig først etter 2 1/2 side under kapittelet "Folkehelse".

Sammenhengen mellom friluftsliv og både fysisk og psykisk helse er godt dokumentert (se bl.a. St. meld. nr. 39 om Friluftsliv: kap. 4.4 og 4.4.1.). Stortingsmelding om Folkehelse (av 10.01.03) understreker også ønsket om en nasjonal mobilisering for å bedre folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet. Da det er slik at det meste av den fysiske aktiviteten utøves i en eller annen form for friluftsliv ( se tidligere), må dette fremheves.

På s. 52, siste kolonne står det at: "Nasjonalt er både fagmiljø og departement entydige i hvilke tiltak som på en enkel og mer effektiv måte kan gi størst helsegevinst."

Her bør disse tiltakene ramses opp tydelig også i teksten. Evt. kunne det henvises til "tekstramme", men dette blir noe diffust da tekstrammene ikke er nummererte.

I dette avsnittet har Fylkeskommunen påpekt flere viktige forhold rundt fysisk aktivitet. FNF-Akershus savner likevel fokus på det allmenne friluftslivets betydning for helsetilstanden. Fotturer og skiturer i skog og mark , bærplukking, soppturer, fisking, jakt mm er aktiviteter som en meget stor andel av befolkningen driver, og hvor det fortsatt er et stort potensiale for økt aktivitet (se St. meld. nr. 39 om Friluftsliv: Figur 5.1). Her er det ikke nødvendig med kostbare idrettsanlegg, kun et stort behov for å ta vare på de områdene som benyttes til slike formål i dag. I denne sammenheng er nærområdene bak boligfeltet vel så viktige bymarkene.

Faktisk er det ofte slik at den daglige fysiske aktiviteten til folk flest utøves i de grønne nærområdene mindre enn 1 km fra hjemmet (St. meld. nr. 39 om Friluftsliv: Figur 7.1). Det er derfor meget viktig at behovet for "100-meter skogene", stier og turveier, skogholt og markaområdene ivaretas i den fremtidige Fylkes- og kommuneplanlegging. Det er dessverre ikke alle i Akershus som har tilfredsstillende tilgang til slike friluftsarealer, verken når det gjelder barnehager, skoler eller i nærheten av hjemmet.

Derfor er det ikke så enkelt som Fylkeskommunen skriver i andre kolonne under pkt. 5.3: "Akershus fylke har generelt gode friluftsområder for rekreasjon og mosjon i alle regioner,…". I våre tettest befolkede områder som f.eks. Asker, Bærum, enkelte Follo-kommuner og Skedsmo, finnes flere eksempler på boligfelt, skoler og barnehager som ikke gir tilfredsstillende adgang til natur og friluftsområder. Det må ikke være slik at en skal være avhengig av bil for å komme til sammenhengende skogområder. Blant annet er dette av stor betydning for barn og unge, en gruppe i befolkningen som trenger arealer til å utfolde leik og andre fritidsaktiviteter.

I DN-Håndbok 12 "Naturforvaltning i kommunene" s. 117 står følgende vedrørende sammenhengen mellom barn, fysikk/helsetilstand og natur :

"Svensk forskning viser at det er stor sammenheng mellom barns motoriske utvikling og deres fysiske lekemiljø. I en barnehage med rikelig "vill" natur og fri lek utendørs, var styrke, balanse, mykhet, konsentrasjonsevne og generell helsetilstand til dels svært mye bedre enn i en barnehage med lite natur, mindre areal og hovedvekt på leker og lekeapparater."

Behovet for ivaretaklese av både de grønne nærområdene mindre enn 1 km fra hjemmet så vel som markaområdene må påpekes tydelig både i bakgrunnstoffet og mål/strategi-delen i Fylkesplanen.

Fysisk aktivitet og friluftsliv har en dokumentert positiv effekt på psykiske lidelser. I St. meld. nr. 39 om Friluftsliv står bl. a. "Både friluftsliv og fysisk aktivitet har og vist seg å medverke til mindre psyksisk stress, reduksjon av angst og depresjonar, redusert førekomst av sjølvmordstankar med meir". Se ellers kap 4.4 i St. meld. nr. 39 om Friluftsliv. Fysisk aktivitet og friluftsliv må fremkomme tydelig som viktige forebyggingstiltak mot psykiske lidelser i denne delen.

Under strategidelen må behovet for å ivareta og verne om de viktige friluftsarealene fremkomme tydelig. Et forslag til et nytt punkt er: Kommunene må søke å ivareta de viktige "100-meter skogene" ved skoler, barnehager og boligområder, og båndlegge disse områdene gjennom kommuneplanens arealdel". Det nåværende punktet: "Fokusere på det fysiske nærmiljøet ved boliger, skoler og barnehager" er for diffust. Uten håndfaste, tydelige punkt vil Fylkesplanens funksjon være av begrenset nytte for planleggere og politikere ute i kommunene (se for øvrig kommentarer under generelt, 1. side).

Fysisk aktivitet og friluftsliv må fremkomme tydelig som viktige forebyggingstiltak mot psykiske lidelser under strategier.

Vi håper med dette at våre innspill vil bli tatt hensyn til i det videre arbeidet med planen.

Med vennlig hilsen

FNF-Akershus

Harald Lundstedt /s./ Jan-Rune Samuelsen

leder daglig leder